jeg føler at livet mitt nullstiller seg igjen. akkurat som det gjorde da jeg var nitten. at jeg begynner litt på start igjen. ingenting er bestemt, alt er åpent. ifjor på denne tid var jeg tjuetre, hadde samboer, trodde vi skulle være sammen for alltid, skulle få hund, planla å kjøpe leilighet. om ett år er jeg tjuefem og ferdigutdannet, alt er fritt. jeg har ingenting som holder meg fast noe sted. jeg lurer sånn på hva som kommer til å skje.

utsikt

nok en dag har gått uten at jeg har snakket med noen. fra vinduet mitt kan jeg se oslo domkirke, kulturkirken jacob, grønland kirke, tøyenkirken, sofienberg kirke, paulus kirke. mange kirker.

noe jeg skrev da internett var nede og det tordnet utenfor

jeg har tenkt på deg hver eneste dag siden den femte februar i år. av og til lurer jeg meg til å drømme meg helt bort i deg, selv om jeg egentlig har lovet meg selv å ikke gjøre det. fordi du er helt uoppnåelig, det er utelukket, men likevel lurer jeg meg til å tenke på hvordan du ser ut, hvordan du prater, latteren i øynene dine, varmen i blikket ditt, hvordan det ville vært å sett deg sove, og våkne, gråte. du er til og med for fin til at jeg tør å kle av deg i hodet mitt, til og med der er det overveldende nok å bare betrakte deg på avstand. alt jeg vil er å ta vare på deg, sove inntil deg, lage kveldsmat til deg, ha lange samtaler med deg, gå tur med deg, vite alt om deg og elske deg, krangle med deg, dra til syden, gå på do, la deg ligge på fanget mitt, holde rundt deg, kysse deg velkommen hjem om ettermiddagen. 

jenter jeg har datet

psykologen
kunstneren1
litteraturviteren
kunstneren2
legen
forfatteren
tannlegen

HERREGUD HVA SKAL JEG BRUKE LIVET MITT PÅ
KJEDER MEG HELT IHJEL

og når jeg møter andre jenter går det opp for meg hvor heldig jeg har vært, og det hater jeg. alle andre jenter er trashy, går i stygge klær, kjenner bare folk som går på dop, og hun var bare så mye bedre enn alt det der. savner jeg henne? angrer jeg meg? jeg greier ikke skille mellom hva som er ensomhet og hva som er savn. jeg er så sinnsykt ensom. jeg kommer aldri til å bli forelsket igjen.

17.mai

hva skulle jeg gjort uten m og h, bli fulle med dem på aker brygge, se på dem når de snakker og bare glede meg over hvor jævlig fine de er.

17.mai

våkner opp alene på 17.mai for første gang på fire år. uvant.

date

jenter med høy utdannelse er så sykt sexy

når jeg ringer mamma og pappa og gråter så mye at jeg ikke får sagt et ord og de trøster meg og ber meg om å komme hjem med første fly
<3

når jeg ringer til mamma og pappa for å fortelle at jeg fikk A. det beste som finnes. takk mamma og pappa for grenseløs entusiasme og kjærlighet!

drukket øl fredag
drukket øl lørdag
drukket øl søndag
møtt bra folk
hverken tenkt på henne,
henne,
eller henne

hahaha

in a relationship with
rachel green
and
ross geller

igår satt vi på blindern hele dagen og etterpå drakk vi øl på en av studentbarene om kvelden og hun holdt meg lenge i hånden og vi prata og prata og prata. nå sitter jeg på lesesalen på blindern igjen med tidenes hangover og ikveld skal vi på fest til en kompis. love life!

plutselig skjønte jeg at alt dette egentlig bare er i mitt eget hode. opplevelsen min av alt er fullstendig subjektiv, og ikke-reell. selv om den oppleves som reell for meg, så er den ikke det. jeg kan konstruere den virkeligheten jeg selv vil ha ved å tolke meg selv og andre annerledes. jeg ser jo at jeg har en skremmende tendens til å tolke andres atferd mot meg negativt, samtidig som jeg undervurderer meg selv i samspill med andre. jeg trenger ikke å gjøre det. flere ganger har sikkert disse oppfatningene vært feilaktige. likevel har jeg valgt å oppføre meg deretter, som om jeg er mindre verdt, kjedelig, uattraktiv. jeg ser jo at det er meg selv som har bestemt dette, og ikke nødvendigvis de andre.

igår vekket jeg han og vi kledde oss også gikk vi langs akerselva ned til grünerløkka og kjøpte is som vi spiste i sofienbergparken og etter det gikk vi til botanisk hage og på plantene i urtehagen og etterpå la vi oss i gresset og sovnet igjen side ved side.